Fremtiden til renten i Norge og Europa

Vi ser at rentene er på tur ned i Europa. Norge holder igjen og har en styringsrente på 4.50 %, noe vi har hatt en stund. 

Etter en periode med aggressive renteøkninger for å bekjempe høy inflasjon, har ECB nylig besluttet å senke styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, noe som bringer den ned til 3,15 %. Denne beslutningen reflekterer en nedgang i inflasjonspresset og en avmatning i økonomisk aktivitet i eurosonen.

Storbritannia: Bank of England har også redusert sin styringsrente med 0,25 prosentpoeng, til 4,5 %. Dette er første rentekutt på over to år og indikerer en respons på lavere inflasjon og svakere økonomiske utsikter.

Norge: Norges Bank har holdt styringsrenten uendret på 4,5 % siden desember 2023. 

Hva skjer videre?

Kroneverdien svekkes stadig og det har blitt et uttalt problem for sentralbanken at norske kroner NOK ikke er mer populært enn det som er tilfellet. De har sikkert sine mistanker men ingen formelle forklaringer som er nærliggende å tro kan være sannheten. De forklarer det med høy rente i utlandet (som jo er lavere enn den norske) og sterke arbeidsmarkedstall. 

Vil kronen svekkes ytterligere?

Ja. Det er grunn til å tro at den vil det. Agnor Pettersen antar NOK mot EUR vil være 13 kroner i Q2 2025 og NOK mot USD vil være 12.50 kroner i samme periode. Pr i dag 27. september 2024 koster en USD 11.06 og en EUR 11.69 kr. 

Hvordan kunne det gå så galt?

Det grunnleggende i hele den norske og for så vidt europeiske økonomien, er at vi har fått unaturlig høye energipriser. Tidligere var snittprisen for NO1 i Norge (Sør og Øst-landet) 30 øre pr kwh for hele året sett under ett (2019, 2020) mens prisen ser ut til å legge seg på et ca 3 dobbelt nivå for 2024. I tillegg har nettleien omtrent doblet seg. Dette går ikke bare ut over privathusholdninger men også bedrifter får problemer av en energipris som stadig utgjør større andel av kostnadene i regnskapet. Når energiprisen økte så dramatisk som den gjorde, så gjorde dette sitt utslag i både direkte inflasjon (inflasjon som forklart av energipriser i seg selv) og indirekte inflasjon (prisstigning som følge av at varene måtte bli dyrere fordi innsatsfaktorene ble dyrere). Dette igjen gjorde at renten måtte settes opp fordi den i begynnelsen av denne perioden (siden 2021) ble styrt utelukkende etter inflasjonstall mens den etter hvert har begynt å styres noe mer vektet basert på svekkende kronekurs. 

Sist men ikke minst:

Rentekuttene i Europa indikerer en skiftende pengepolitikk, der sentralbankene nå fokuserer på å støtte økonomisk vekst etter en periode med stram pengepolitikk for å bekjempe inflasjon. 

https://www.tiktok.com/@agnorpettersen