Hva kan jeg få skattefradrag for

Det store spørsmålet dukker opp hver eneste vår, når skattemeldingen kommer. Hva gir skattefradrag? Hva kan jeg som privatperson få skattefradrag for og hvor mye? 

Dette er hva som kan gi deg skattefradrag

For privatpersoner er det hovedsakelig 

• Kostnader til å oppnå og beholde inntekter (yrkesreiser, kostnader til hjemmekontor, minstefradrag)
• Transportkostnader til å komme seg på jobb (arbeidsreiser)
• Merutgifter til å beholde jobb (pendling)
• Merkostnader til pass av barn (foreldrefradrag)
• Kostnader til utleie av eiendom eller ting
• Tap på salg av eiendom, verdipapirer og eiendeler
• Skatt betalt i utlandet
• Spesialtilfeller (disputering til doktorgrad m.v)

Det finnes en rekke undergrupper rundt denne listen, slik at denne listen er ment som en inndeling på øverste nivå og kan være en påminner om å sjekke opp mer nøye. 

Heldigvis har skatteveilederen.no produsert Norges mest omfattende fradragsveiviser som er lansert mars 2025 og denne vil vise seg vei til nær sagt 100 prosent av alle mulige skattefradrag i Norge.

Det mest glemte skattefradraget 

Det mest glemte skattefradraget er foreldrefradrag. Det er også det minst kompliserte fradraget så det overrasker skatteveilederen.no litt hver gang at så mange ikke tenker over dette. Kanskje har det ikke vært så mye informasjon offentlig om at det er mulig å få fradrag for pass av barn. Også privat pass av barn er det fradrag for. Regelen er slik: Første barn 25.000 kr og hvert påfølgende barn 15.000 kr. Dermed er det 40.000 kr for to barn og 55.000 kr i fradragsramme (maksimalt fradrag) for tre barn. Det er barn under 12 år (altså ikke fylt 12 år i skatteåret, for skrivende stund 2024). Fradraget kan benyttes fritt innbyrdes for disse barna. Foreldrene må dele foreldrefradrag dersom barna bor med kun en forelder. Da er det hovedsakelig den forelder som har hovedomsorgen for barnet som får fradraget. Dersom det er spesielle tilfeller kan foreldrene selv omfordele foreldrefradraget for et gitt barn seg i mellom, men det må de bli spesielt enige om og det kan likevel ikke kreves mer enn 25.000 kr fradrag for et visst barn. Dersom fradraget ikke kan deles riktig mellom foreldrene på grunn av uenighet rundt kostnader så må skatteetaten informeres om dette i et vedlegg i skattemeldingen. Det gjøres under "Last opp dokumentasjon" og videre: "Annen dokumentasjon som ikke passer under et spesifikt punkt". 

Reising er det stor usikkerhet rundt

Det er nemlig tre ulike definisjoner skatteetaten har og språket man bruker i dagligtale er ikke nøyaktig nok for å beskrive de. Det er nemlig følgende:

• Arbeidsreiser (reiser til og fra arbeidsplassen fra hjemstedsadresse)
• Yrkesreiser (reiser fra hjem eller jobb til destinasjonen for en tjenestereise)
• Pendlerreiser (reiser mellom hjemsted og pendlerbolig eller pendlerbolig og arbeidsplass)

Disse tre ulike aktivitetene har alle skattefradrag men det gjelder ulike satser. 1.70 kr pr km for arbeidsreiser og pendlerreiser mens det er 3.50 kr pr km for yrkesreiser. 

Den vanligste formen er arbeidsreiser og det er den kjøringen man typisk har hver dag til jobb. Dersom man har mer enn 19 km en vei til jobb vil man komme over grensen for å få fradrag for reisingen. Dette fordi det er et bunnfradrag på 14.450 kr for skatteåret 2024. Det er å regne som din egenandel. For kostnader større enn dette vil du få dekket 1.70 kr pr km. 

Det går an å få fradrag for selv noe under 19 km en vei til jobb, men da må man ha flere arbeidsreiser enn 230 pr år. Det kan jo være tilfellet dersom man har flere arbeidsplasser og kanskje besøker to arbeidsplasser på en dag. 

Hvordan legge inn flere arbeidsplasser?

En del lurer også på hvordan man skal håndtere at det er flere arbeidsreiser hver dag. Da er det best å bruke Google maps og finne distansen fra hjemsted til arbeidsplass A og deretter til arbeidsplass B og så deretter hjem igjen. Da har man fått totaldistansen for den type arbeidsreiser som omfatter flere plasser. Deretter er det kanskje samme øvelse for Hjem-Arbeidsplass A-Hjem og så må man også ha kontroll på avstanden Hjem-Arbeidsplass B-Hjem. Når man har alle disse avstandene må man notere seg ned hvilke dager man hadde de ulike reisetypene. 

I skattemeldingen legges det for eksempel inn 

180 dager 45 km (Kan for eksempel være Hjem-Arbeidsplass A-Hjem)

22 dager 57 km (Kan for eksempel være Hjem-Arbeidsplass B-Hjem)

18 dager 59 km (Kan for eksempel være Hjem-Arbeidsplass A-Arbeidsplass B-Hjem)

Tap på investeringer, konkurs og svindel

Det er skattefradrag på tap dersom man har blitt svindlet økonomisk men det stilles en del krav. Kunder kommer til Skatteveilederen og spør om hvordan man legger inn tap for kryptoprosjekter eksempelvis. Eller det kan være tap på andre prosjekter. Tap på utlån av penger via crowfunding for eksempel, vil også være inkludert her, under noen forutsetninger. 

Det som kreves er at man dokumenterer at tapet er endelig. Tap grunnet svindel eller konkurs skiller seg litt ut fra tap ved realisering fordi tapet må bevises at det er endelig i motsetning til tap ved realisert til kjent kurs. Når man har en verdi som har gått tapt grunnet at man er svindlet så er det helt sentralt å dokumentere at utgangsverdien er 0 og dermed få mulighet til å tapsføre dette og godkjent dette i skattemeldingen. 

Måten dette gjøres på er å dokumentere svindelen. Det gjøres normalt sett ved en kombinasjon av politianmeldelse og henvisning til presseoppslag eller liknende dokumentasjon. Da vil man sannsynliggjøre tapet og få dette godkjent som et skattefradrag. 

Når det gjelder tap på crowdfunding, ved at selskapet har gått konkurs, så er det også skattefradrag som privatperson. Du har tap på en investering og det vil være tilsvarende som å tape på valuta eller kryptovaluta. Ditt lån er en eiendel og det er mer spesifikt hjemmel i Skatteloven til å fradragsføre dette dersom det er en del av et mengdegjeldsbrev (crowfunding). Tidligere var det mer tvil om dersom man kunne tapsføre tap fordring på selskap, men i senere tid har det blitt klarlagt at folkefinansieringsplattformer skal ansees som mengdegjeldsbrev og at det dermed er fradragsberettiget med hjemmel i skatteloven § 9-4 første ledd, jf. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 1.

Skatteetatens syn på saken og mer informasjon på Skatteetatens nettsider finnes her her: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bank-og-lan/crowdfunding/ 

For timebestilling hos skattekonsulent Agnor Pettersen:  https://www.skatteveilederen.no/booking